Borte bra, hybelen best

Borte bra, hybelen best 

Nå i desember begynner den sagnomsuste oppussingen og utbyggingen av Pentagon 1. Planene er satt, og etter disse skal vi få en forlenget rad med Palisader langs Nedre Pentagonvei samtidig som Pentagon 1 ovenfor blir bygget ut og pusset opp. Dette her er jo helt glimrende! Boligmarkedet på Ås er fylt helt opp til randen (ved starten av Augustblokka var opptil 400 studenter i boligkø hos SiÅs) og Pentagon trenger sårt å bli fornyet, men med alle disse gledelige nyhetene er det et bekymringsmoment som kryper opp i tankene. Hvordan skal de nye hyblene se ut? 

For å oppgi mine forutfattede holdninger, som kan være nokså relevante for denne samtalen, så bor jeg på Bohemen, og har en egen forkjærlighet for sær innredning av hus og hjem. Det er jo én ting man legger merke til når en for første gang stiger inn i Bohemen, eller rettere sagt, det er nettopp IKKE én ting man legger merke til. Det er lett å beundre alle de forskjellige tingene som pynter likeså vegg, som tak, som gulv. Bohemen er en av de mest utadvendte og iøynefallende symptomene på studentenes trang til å gjøre hybelen sin til noe eget, til sitt vaskeekte hjem. En trenger ikke å strekke seg langt for å finne andre kall for kreativ frihet og utfoldelse innad egne fire vegger blant studentene. Hitterst her på Pentagon finner vi Hun- og Hannkattloftet (eller respektivt Qulturens Høiborg og Faderloftet som de er omtalt som blant sine egne), også lenger bort finner vi IVARinn, BEde eller Sætra. Og det er ikke bare foreninger som pynter sine hjem. Det finnes en haug med navngitte hybler uten foreningstilhørighet, som er pyntet dertil! Slik som Kringla Badeland, Origo eller Nonneloftet. Den gjengående spalten TT-cribs i Tuntreet forrige semester illustrer kanskje best av alt studentens egen trang for å pryde sitt bosted. 

Med dette i tankene er det virkelig synd den retningen Norges samskipnader tar studenthybelene. Overalt, likeså i Tromsø, Trondheim og Ås som ellers i landet blir det bygget hybler som ikke tilrettelegger for at studentene kan spikre hverken maleri eller knaggrekke inn i veggen. Det virker som Pentagon, slik den ble bygd på 60-tallet, ble designet med forutsetning for studentenes dans med hammeren. Veggene er dekket med treverk som er like enkelt å spikre i som å bytte ut dersom oppussing trengs. En kan med god vilje og ren samvittighet male eget skilt og spikre det fast i veggen, og dermed gi kollektivet et særegent klenodie å samle seg rundt for å virkelig kunne føle på tilhørigheten. Siden den tid har trenden snudd og taktfast krøpet mot sterile, grå vegger, med innredning som minner om institusjonsbygg eller kjedelige kommunale kontor. På Ås er dette eksemplifisert i Palisaden eller Skogveien. Hvor alt du får, om du er så heldig, er en stakkarslig tynn list hvor du kan feste en spiker så liten at den såvidt bærer sin egen vekt. Man ser at praktisk talt i ethvert studenthjem man besøker, blir det tross omstendighetene prøvd så godt man kan. Til og med Skogveien har navngitte kollektiv med særegent pynt, slik som Den Brente Baguette. Både læretyggis, teip og et flust med andre kreative løsninger blir flittig brukt for å henge opp tegninger, semesterprogram og annet (student)livsnødvendig veggpynt. 

Det er godt å ha varierte hybler i høy standard, og det er nok folk der ute som vil gå ut av rommet sitt til et plettfritt fellesareal hvor pragmatismen trumfer alt. Men for alle oss andre bønnfaller jeg SiÅs til å tenke på studentenes kreative sjel når dere planlegger innsiden av det nye Pentagon 1. Vær på vår side, gi oss panelvegger som gjør det lett å slå en spiker inn i de, gi oss ei innside som ikke virker like ny etter et tiår med studenter, men som kan lett byttes ut og pusses opp når tiden krever det. Rett og slett: gi oss et rent lerret som vi kan male vårt drømmehjem på.  

Med håp for et framtid fylt med kreativitet, 
Radosław Dworak