Den forbudte skogen

Hvis NMBU hadde vært Galtvort ville Vollskogen vært vårt svar på den forbudte skogen. Ikke like majestetiske trær, og mest skummel i Ås-tåke og tussmørke kanskje, men her er det likevel overraskende få som har vært. I hvert fall fram til pandemien kom, som brakte med seg en renessanse for turgåing. Flere dristige sjeler våget seg inn i denne skogen da behovet meldte seg for å ikke gå på veggen mellom trøtte zoom-forelesninger. Men i stedet for å finne kjempeedderkopper, fant turgåerne rådyr, grevling og noen fine lysninger blant de tette granplantasjene. Flere fikk et velkomment avbrekk fra sine kohorter. Andre lettet tunge tanker. Skog er rett og slett bra for vår psykiske helse. Det er lett å tro at gevinstene bare kommer ved bevegelse, men det holder faktisk å bare være i skog for å få stor effekt. “Skogbading” kaller de japanske skogmyndighetene det, og de anbefalte det til sin befolkning allerede i 1982 for å redusere stress og øke velvære.

Nasjonale myndigheter har fått med seg skogens positive effekter. De anbefaler maksimalt 500 meter til naturområder på 200 dekar eller mer, såkalt nærnatur. I Vollskogen planlegges det nå 200 eneboliger og rekkehus. Dette vil fjerne rundt 1250 Pentagon-studenters tilgang til slik nærnatur. Ikke bare er det interessant at man vil bygge boliger i en kuldegrop og sump, men barnefamilier nær Pentagon kan også føre til konflikter knyttet til feststøy. SiÅs og politi får dermed trolig flere kveldsoppdrag på Pentagon i fremtiden.

Vi folkevalgte skal sikre langsiktig og helhetlig planlegging som står seg i hundrevis av år, men det er ikke alltid dette skjer. Spesielt vil en kommune som har overinvestert i dyre skoler kunne være desperat etter å skaffe seg mange nye innbyggere, og dét raskt. Flere innbyggere betyr nemlig økte skatteinntekter. Et alternativ til spredt bygging er mer fortetting, og at Ås i enda større grad tør å bli en Universitetsby. Dette en prosess som møter stor motstand fra folk i Ås generelt. Mens debatten pågår jafser samfunnsmaskineriet i seg stadig nye naturområder, mens husene fylles med forbruksvarer og den spredte bosettingen gir stadig mer biltrafikk. Spredt boligbygging er på ingen måte svaret på den pågående klima- og naturkrisen, men “kommunetrollet” skal ha økonomisk vekst og spiser gjerne natur til frokost, middag og kvelds.

MDG og Rødt vil avvise planene i Vollskogen, mens Ap, H, Sp, Sv, Frp, Venstre og KrF vil ha eneboliger og rekkehus der. Nå er imidlertid planen sendt tilbake med et par formildende vedtak. Bebyggelsen skal trekkes lenger unna Pentagon. Dette kan hjelpe på støyproblematikken samtidig som det blir ivaretatt et lite skogbelte, som gjør at man kan gå ned til den mest attraktive plassen i Vollskogen: en lysåpen kolle med bålplass og gapahuk.

I tillegg skal bekkegjenåpning vurderes i sør. Det kan gi en ny og attraktiv tur-runde i Ås, som går fra Vollskogen og sørover til pumpehuset, østover til Vardåsen og opp til sentrum igjen (totalt 5 km).

Saken om Vollskogen er ikke over. Hvis flertallet får det slik de vil, blir det nye planer til høsten og byggestart i 2023. Det er demokratiet som nå fører Vollskogen til rituell ofring i sin blinde tro på økonomisk vekst, og det er som vanlig bare demokratiet - altså folket - som kan reise seg og redde den. Kanskje bør Vollskogen i Ås få kallenavnet den forbudte skogen, bare med en ny betydning: skogen det skal bli forbudt å bygge i.

Illustratør: Oda Braar Wæge