Billettslipp vekker store reaksjoner

Hårreisende priser under uka?

Forrige uke ble billettene til de forskjellige arrangementene og konsertene under UKA sluppet. I kjølvannet har det vært en del som har reagert på prisene, som varierer mye basert på hva slags stillinger man har i UKEorganet. Er de store forskjellene mulig å forsvare, eller er det utenfor rimelighetens grenser?

Tekst: Blomst

Illustratør: Anna Benita Pal

Prishopp er ikke alltid topp. Mandag forrige uke ble de første billettene til UKA 2026 sluppet, med Madcon og Vettche som de store trekkplastrene den dagen. Det man fort oppdaget var de store prishoppene mellom de ulike kategoriene. 610 kr for ordinær, 410 kr for funkis/NK og 0 kr for festivalledelse. Sammenliknet med prisene på konserter i Oslo som ofte ligger på godt over 600 kr for store artister som nettopp Madcon, er ikke ordinærprisene til å få bakoversveis av – sammenliknet er de heller ganske rimelige.

Det derimot flere har reagert på er prishoppet mellom funkis/NK og festivalledelse, som er på over 400kr. Disse prisene er det UKEstyret som har satt, som selv får festivalledelse-priser på arrangementer. Man kan dermed spørre seg om det faktisk er en rettferdig prissetting, eller bare simpel selvforherligelse for de på toppen?

UKE-stillingene. For de som ikke er kjent med stillingene under UKA, er festivalledelse hovedsakelig for alle som har påtatt seg stilling som komitesjef (KS) for UKA, samt for alle folkevalgte på Studentsamfunnet i Ås. KS-ene er sjef for hver sin komité innenfor en av de 7 blokkene. De forholder seg ikke til et minstekrav på timer, men får heller spesifiserte ansvarsområder som må oppfylles. NK står for nestkommanderende og er stillingen under KS-ansvarlig. Dette er en stilling som innebærer litt mer ansvar enn en ordinær funksjonærstilling, hvor man sitter som nestleder i en komité. De er pålagt å jobbe minst 55 timer til sammen under miniUKA og UKA for å oppfylle stillingen sin. Funksjonær, eller funkis som det kalles til vanlig, er brorparten av de frivillige under UKA, og er pålagt å jobbe minst 48 timer. Ordinær er alle som ikke er frivillige på noen som helst måte under UKA.

Hvorfor er prisene som de er? UKEstyret ved UKEsjef Marlene Zimmermann svarer på e-post til Tuntréet at årsaken til prisene er sammensatt. Hun peker på at forskjellen i pris først og fremst henger sammen med arbeidsmengden og ansvaret som følger med de ulike stillingene. I hele UKEorganisasjonen har de “rett over 100 personer i lederstillinger”, mens det er over 1200 funksjonærer og NKer til sammen.

Det er, som allerede nevnt, stor forskjell på hvor mange timer man legger ned i de forskjellige stillingene. KS-ene må oppfylle sine arbeidsplikter, som UKEsjefen skriver at for flere betyr opp mot 600 arbeidstimer i løpet av hele perioden sin. Flere av dem jobber dessuten mens UKA pågår, og får dermed ikke mulighet til å benytte seg av særlig mange av festkveldene. UKA 2026 er dessuten unik i at vi ikke har Aud. Max. som tilnærmet gratis konsertscene lenger, som fører til mye økonomisk usikkerhet og større krav til nytenkning og innsats fra KS-ene. For NK-ene og funkisene er arbeidskravene nærmest uforandret siden 2024, ifølge UKEsjef.

Hun trekker også fram at det finnes andre goder enn reduksjon i billettpriser. Matserveringen skiller for eksempel kun mellom frivillig og ikke, og setter dermed festivalledelse, NK og funkis i samme priskategori. Mot slutten av UKA er det dessuten en egen internfest, hvor KS-ene og styret jobber slik at resten kan få skikkelig avslutningsfest.

Hva med NK-ene? At KS-ene har store verv og legger ned mange timer for UKA er det ingen tvil om, men det samme kan til en viss grad sies om NK-ene også. De tar på seg mer ansvar og flere timer for å få festivalen til å gå rundt, men ser man på kontrakten får de tilsynelatende lite igjen for det ekstra arbeidet. UKEsjef anerkjenner at NKstillingen innebærer nettopp flere timer og større ansvar enn funkis-ene, men presiserer at det er en god grunn til at de må betale samme pris som funkisene under årets UKE-festival.

Det mest tungtveiende argumentet er økonomien. Tapet av Aud. Max. har ført til at UKEstyret har valgt å investere i et konserttelt til rundt 5 millioner kroner (som i skrivende stund settes opp på Lillebrand utenfor Eika). Det fører med mye økonomisk usikkerhet, og med krav om å skulle gå i pluss fra Hus- og Finansstyret har derfor UKEstyret valgt å legge seg tett på budsjett og løsninger fra UKA 2024 for å minimere usikkerhetsmomentene. Funkis og NK har alltid vært samme billettkategori, og derfor vet man ikke hvordan billettsalget vil fordele seg om man skulle splittet dem. Dette gjør det veldig vanskelig å sette et realistisk budsjett, ifølge UKEsjef.

Dermed blir spørsmålet heller hva UKEstyret 2028 ønsker å gjøre. Ved neste UKA skal Aud. Max. etter planen være ferdig pusset opp, og den økonomiske usikkerheten som UKEsjef nå peker på vil sannsyligvis være borte. Kanskje det er på tide å gi NK-ene de ekstra godene de fortjener, og splitte opp billettsalget i fire kategorier?