Moen Arkitektene - Lars, Leif og Olav

Lars Olav Moen er tredjegenerasjons-arkitekt, og har blant annet tegnet sportssenteretEika og studentboliger i Skogveien, Utveien, og nye Pentagon. Like før sommerengikk han av med pensjon, og i den anledningen inviterte vi ham med på en rundturfor å mimre over alt familien har skapt. Her fikk vi høre historien om hvordan Moen-familien har vært med å forme studentlivet, og ikke minst tankene bak bygningeneMoen og medarbeidere på arkitektkontoret hans har tegnet

Journalist: Li Li Than Winn

Hjelpejournalist: Lars-Børge W. Strømsvik

Fotograf: Jørgen Berg Yndestad

Skulle ikke bli arkitekt

Etter en anbefaling fra hans far begynte Moen på en ingeniørutdanning i Oslo. Hans far var arkitekt og mente at et liv som ingeniør ville kunne gi et bedre liv. Moen fant likevel ut at det å forme bygninger og omgivelser var mer interessant enn å beregne dimensjoner på bjelker. Utover i utdanningen lærte Moen også at som arkitekt ville han få en større påvirkningskraft på fasaden av bygningene og det ytre miljø. Derfor bestemte Moe seg for å også utdanne seg som arkitekt i Trondheim etter sin første grad som bygningsingeniør.

Da Moen var ferdig utdannet som arkitekt ble han bedt om å begynne i arkitektfirmaet til sin far. Dessverre fikk de kun jobbet sammen i fire år, da Moen brått mistet faren sin i 1986. Det samme året tok Moen over virksomheten etter faren. Utover hans karriere som arkitekt skulle han, i likhet med sin far, få forme en rekke av studentboligene i Ås.

Tilknytning til Ås

Moen kommer fra en rekke med arkitekter som har satt sitt preg på Ås. Faren hans Leif Olav Moen var blant annet arkitekten bak Aud. Max., utvidelsen av Studentsamfunnet, gamle Pentagon, Sørhellinga, og de gamle studentboligene i Skogveien. Farfaren hans Olav Leif Moen var landskapsarkitekt og formet store deler av parken ved NMBU, og ikke minst uteområdene ved Studentsamfunnet og Storebrand. Det kommer tydelig fram hvor stor påvirkning farfaren har hatt når man husker at adressen til Studentsamfunnet den dag i dag er Olav L. Moens plass 1.

Moen forteller også at han selv føler seg mer hjemme på Ås enn i Oslo; “Det er den roen og gleden av å gå rundt her, og å se hvor fint grøntområdene blir vedlikeholdt”.

Administrasjonsbygningen til SiÅs, tidligere post og bankbygning

Et av Moens første oppdrag i Ås var å tegne post-og bankbygningen, som i dag brukes som administrasjonsbygning til SiÅs. Bygget skulle stå i stil med vognhuset som sto der Bioteknologibygningen står i dag, og ble derfor tegnet som et ganske lavt og tradisjonelt bygg. Bygningen sto ferdig i 1985, men uheldigvis brant vognhusene ned kun noen måneder etter. Det var ikke lønnsomt å bygge vognhusene opp igjen, og tiden for vognbruk var allerede langt forbi. Det er dermed ikke like lett å se hvorfor bygningen ble tegnet sliksom den er, da den dessverre har mistet mye av sin kontekst.

Bygget skulle romme både et postkontor, en bankfilial og et større postboksanlegg for studenter. Andre etasje ble avsatt til lagringsplass. Etter hvert flyttet både posten og banken ut, og SiÅs overtok hele bygningen.

Skogveien

Studentboligene i Skogveien er et av Moens største og viktigste arbeid. Hver gang han er innom Ås tar han seg en spasertur gjennom studentbyen, og denne gang er intet unntak. Han forteller hvor viktig rolle uteområdene spiller for å skape et godt bomiljø; “Det er ulike områder som alle kan ta del i”. Han skryter av landskapsarkitektene som har bidratt i å forme den flotte parken; “De har laget en grønn oase med ulike uterom der folk kan være sammen”. De gamle studentboligene fra 1973 som faren hans tegnet står fremdeles midt i studentbyen, og med stor fornøyelse sier Moen“Husene til far lever inne i parken”. Selv om de nye bygningene ikke har samme stil som de gamle, var det svært viktig for Moen at ny og eldre bebyggelse skulle passe sammen.

Moen uttrykker hvor viktig det er at byggene spiller inn med naturen og omgivelsene rundt. De nye byggene i Skogveien skulle ikke konkurrere med de høyeste trekronene i skogen, og store vinduer skulle sørge for å slippe mye lys inn i rommene. Mellom byggene kan man se trærne som vokter over studentbyen. Her legger Moen til at “Det ser ut som å se ut i en jungel – det mangler nesten bare ekte apekatter”. I tillegg var det også viktig for Moen at de nye bygningene i Skogveien ble tilpasset den eksisterende bebyggelsen i Kaiaveien. De nye bygningene starter lavt, og blir gradvis høyere etter hvert som man kommer inn i studentbyen. Veien inn til Skogveien glir rolig over i en grussti som bringer deg gjennom parken mellom bygningene. Det var viktig for Moen å legge tilrette for uteaktiviteter i Skogveien, men på en behersket måte, “bygningene og uteområdene skulle smelte sammen i en forsiktig eleganse”.

De nye studentboligene er laget av massivt tre, og utvendig kledd med trekledning som naturlig vil eldes med tiden. Både fargen og strukturen vil forandre seg med vær og vind, noe som skaper liv i fasaden, og gjør hvert bygg unikt. I tillegg har man persiennene som bidrar med et fargeinnslag, og som bryter de skarpe linjene når de trekkes ned i alle mulige slags lengder.

Eika sportssenter

Videre tok vi turen til Eika sportssenter, et sted som de aller fleste NMBU-studenter har et forhold til. Da GG-hallen skulle utvides til et større treningssenter i 2016, var det igjen Moen som skulle være arkitekt. Bygget skulle blant annet få en rekke spesialrom og større treningsrom for ulike aktiviteter, store garderober, og en klatrehall. Som i Skogveien var Moen opptatt av å bruke naturomgivelsene, nemlig Skogsdammen i øst og utsikten utover åkrene i vest. Han ønsket også å forsterke samspillet mellom ute og inne ved bruk av store vinduer som gir utsikt mot naturen når man løper på tredemøllene, og som slipper kveldssolen inn i klatrehallen. Vinduene mot Skogsdammen er som store utstillingsvinduer på østsiden av bygget, og klatrehallen ble plassert på vestsiden som et fondmotiv. I likhet med Skogveien, skulle ikke tårnet konkurrere med de største trærne. Det skulle ikke overdøve omgivelsene, men heller sette sitt preg på det.

Nye Pentagon

Før Moen gikk av med pensjon rakk han også å være med på utformingen av nye Pentagon. Her skal også den bærende konstruksjonen bygges i massivt tre, og i samsvar med resten av studentbydelen skal byggene ha tegl som den ytre fasaden. Utbyggingen handlet dermed ikke bare om nye boliger, men også en videreføring av stedets eksisterende identitet. Moen tror at fortettingen av Pentagon vil være positivt for det sosiale miljøet. Han har alltid sett på området som “litt stusselig, og ikke tett nok til å skape et miljø”. Ifølge Moen har dette oppstått fordi studentboligene har fungert som“satellittbygninger”, altså at bygningene har stått for adskilt fra hverandre, og har derfor mistet en følelse av sammenheng. Selvom det teknisk sett blir noe mindre uteareal etter utbyggingen, tror Moen at uteområdene kommer til å bli brukt mer aktivt ved at det legges opp til sterkere sosial kontakt mellom bygningene.

Innvendig kommer også kollektivene til å skape mer fellesskap. De sosiale sonene vil bli større ved at 6-manns kollektivene gjøres om til 12-manns kollektiver, samt at de har klart å finne plass til et lite bad inne på hver hybel. Alle vil altså få hver sitt private bad, og de gamle fellesbadene kan fjernes. Denne endringen er såpass ny at den ikke er med i plantegningene vi fikk fra Moen, men dersom man tar et kreativt blikk på plantegningene kan man se hvordan dette vil bidra til et større og bedre fellesområde i kollektivene.

Veiens ende

Vel tilbake fra vår runde er vi nysgjerrige på hva som har vært en typisk Moen-stil, og som svar sier Moen enkelt “Ingen oppgave er lik, og da blir det dumt å sette seg fast i et spor”. Moen utdyper at det er viktig å bruke landskapet, og dette er noe som alltid vil variere. Han trekker frem Eika som et eksempel, der de to forskjellige landskapene på øst og vest setter rammene for hvordan bygningen har blitt formet. Da gjenstår det bare å takke Moen for turen - både den lille vi tok sammen rundt på campus i dag, og alle befaringsturene han har tatt gjennom årenes løp for å skape vakre omgivelser for tusenvis av studenter.