Plassmangel på Veterinærbygningens 63 000 m²

Plassmangel på Veterinærbygningens 63 000 m²

I fjor ble det kjent at universitetet har besluttet å samlokalisere husdyrvitenskap, akvakultur og veterinærmedisin under samme tak i Veterinærbygningen. Dette er en beslutning som i ettertid har møtt et klagehav fra veterinær- og dyrepleierstudentene, som mener at det allerede er alt for lite plass i bygget. Som de fleste «ikke VET-studenter» her på NMBU, var det vanskelig for meg å kunne forstå at et 5 år gammelt bygg på 63 000 m² til 9,8 milliarder har mangel på plass. Derfor så jeg ingen annen utvei enn å ta meg et dypdykk ned i både bygget og klagehavet.

Journalist: Mari Sofie Skjærseth

Fotogrtaf: Lars-Børge Stræmsvik

---

Veterinærbygningen

Byggingen av Veterinærbygningen ble besluttet i 2008, etter en fusjon av Norges veterinærhøgskole og det daværende Universitetet for miljø- og biovitenskap ble vedtatt av Stortinget. Arbeidet startet i 2016 og det ferdige bygget ble offisielt åpnet høsten 2021. Bygningen hadde en total kostnadsramme på 9,8 milliarder (originalt 6,9 milliarder) og er et av de dyreste universitetsbyggene i Norge, samt en av de mest avanserte bygningene innen veterinærmedisin, forskning og diagnostikk i Europa.

Veterinærbygningen er faktisk en sammenknytning av åtte bygninger ment for forskning, undervisning og klinikker, med møtepunkt i inngangspartiet Hippocampus. Det høye taket har derfor en symbolsk betydning. Ifølge arkitektfirmaet bak Veterinærbygningen, Fabel Arkitekter, er dette en av Norges vanskeligste og mest omfattende byggeprosjekter noensinne. Årsaken til dette er mangfoldet av komplekse funksjoner som må ligge perfekt i forhold til hverandre, som for eksempel smittevern, håndtering av biologisk masse, laboratorier og dyrehåndtering. I tillegg skal bygningen huse cirka 700 studenter og 900 tilsatte, fordelt på 2400 rom.

Bygget består blant annet av:

Et dyresykehus på 14 000 m²

7 etasjer med laboratorier på 14 000 m²

1700 m² med tekniske rom

800 kontorplasser

49 hestebokser

21 kunstverk til 17 millioner

16 obduksjon- og disseksjonssaler

9 operasjonssaler

7 undervisningssaler

150 mål ny park ute

Samlokaliseringen

Selv om det har blitt argumentert mye for at en samlokalisering av VET og deler av BIOVIT er et gode for sammenknytning av fagmiljø og økt samarbeid på tvers av fagkunnskap, er det ingen hemmelighet at hovedkraften bak er økonomi. Universitetsstyret har på ordre fra staten vedtatt å kutte kostnaden sine ved å redusere arealbruken med 5-10% (se TT10 2025). En samlokalisering mellom disse fakultetene vil gjøre det mulig å kvitte seg med Husdyrfagbygningen og dermed komme nærmere målet om arealreduksjon.

Mangel på plass og sosiale områder

For å kunne få en mer konkret forståelse av klagene fra studentmassen angående samlokaliseringen, har jeg underveis i dette dypdykket samlet inn tilbakemeldinger fra over 100 studenter – for det meste veterinærstudenter. Disse har vært overveldende negative, der nesten alle klager over mangelen på plass og gode sosiale områder.

Selv om VET-studentene, spesielt de yngre kullene, nå lever godt med resten av studentmassen her på NMBU, har fakultetet fortsatt sine egne tradisjoner, arrangementer og identitet. Flere er dermed skeptiske til flyttingen, enten på grunn av redselen for hvordan det vil påvirke den særegne kulturen og følelsen av en egen veterinærhøgskole, eller fordi studentene som flytter inn kan oppleve dårlig integrasjon. Responsen er likevel delt, der flere er veldig positive til å få inn andre studenter og synes det kan bli både spennende og bra rent sosialt.

Det alle derimot er negative til, er plassmengden. For selv om bygningen er stor, er det faktisk veldig lite av arealet som studentene har adgang til. Flere tar opp at det allerede er kamp om grupperommene også på kveldstid, spesielt i eksamensperioder. Det nevnes også at flere av auditoriene er for små til fulle veterinærklasser, manglende studiearealer, sosiale soner og ikke minst trangt om sitteplasser rundt lunsjtid. Sitteplassene som eksisterer sees på som dårlige og mangelfulle, der særlig høybordene med barkrakker trekkes fram flere ganger. Derfor er flere redde for at samlokaliseringen vil få negative konsekvenser for studiemiljøet, både for VET- og BIOVIT-studenter.

På spørsmål om hvordan studentene oppfatter at administrasjonen og fakultetet forholder seg til situasjonen, føler flere seg veldig lite informert og hørt. Det nevnes at plassmangelen har vært oppe til diskusjon lenge, men uten merkverdig endring og respons. Mange sitter med en følelse av at administrasjonen ikke bryr seg eller ikke innser hvor ille mangelen på sosiale områder og plass er og vil bli. I tillegg til frustrasjon over manglende endring fra administrasjonens side, nevnes det også episoder der studentene selv har tatt initiativ til å skape bedre sitteplasser og sosiale områder, for så å se administrasjonen/EIA fjerne eller endre på det uten å komme med like gode løsninger. Selv om de fleste er fornøyde med byggets estetikk rent utseendemessig, virker det som om frustrasjonen rundt plassmangelen blir forverret av mengden dødt areal som eksisterer. Imponerende, stilrene rom, som blant annet Hippocampus, gjør vondt verre når man ser mengden ubrukte gulvflater og åpent luftrom.

Innflyttingen

Blant husdyrfag og akvakultur oppfattes stemningen som mer usikker og nervøs. Flere har hørt om og uttrykt bekymring over plassmangelen, samt en frykt for å bli en kasteball rundt om i bygget. Noen er også bekymret over at det virker for dem som om veterinær- og dyrepleierstudentene ikke vil ha dem der, og ønsker ikke å bli et frustrasjonsmoment for andre studenter. Igjen løftes dette med dårlig informasjon og kommunikasjon. Dette forsterker usikkerheten, spesielt når flyttingen er treg og har blitt utsatt flere ganger. Utenom usikkerheten og den negative responsen fra VET, virker de fleste generelt positive til flytting – så lenge de faktisk får plass og et eget sosialt område.

Totalt sett, etter å ha lest 110 tilbakemeldinger, er det veldig tydelig for meg at Veterinærbygningen har et alvorlig problem med å prioritere estetikk over studentenes komfort, i tillegg til dårlig kommunikasjon, som samlet har påvirket studentene negativt. Min beste anbefaling er at administrasjonen må bli bedre på å ta til seg tilbakemeldinger, for så å gjennomføre dem eller kommunisere tydelig hvorfor det eventuelt ikke fungerer. Det ville også vært en god idé å anskaffe et større antall komfortable og studentvennlige sitteplasser, møbler og sosiale områder. I tillegg til å lære seg begrepet «arealeffektivitet» og kanskje, muligens (definitivt?) brenne barkrakkene i Hippocampus.