TT tester ismer: Eksistensialisme
TT tester ismer: Eksistensialisme
Tekst: BREDE TOLO HAUGLAND
Illustrasjon: JULIA BEKKEVOLD
På vei ut av hybelen i Skogveien, dobbeltsjekker jeg YR-appen. Kanskje av ren refleks? Jeg finner ut at sannsynligheten for nedbør er lik null (i dag også). Det tar tid å akklimatisere seg til Åslivet når en nylig har flyttet fra Bergen.
På vei til Campus tenker jeg på hvordan jeg skal teste ut eksistensialisme, men finner fort ut at det er vel den som har testet meg hele tiden. I eksistensialismen mener man at mennesket ikke har noen form for forhåndsbestemt essens (mening), men at mennesket står helt fritt i sine valg. I hvilken epoke av livet kommer vel dette tydeligere frem enn som student? Den danske filosofen Søren Kierkegaard kaller det “frihetens svimmelhet” som en beskrivelse av angsten som oppstår når mennesket skuer utover i sine ubegrensede valgmuligheter.
Ta det å velge Ås og NMBU som sitt studiested. Hvem er det egentlig som søker seg hit?
Gitt det frodige campuset, med syklende studenter og professorer i skjønn harmoni, til de mange traverne som trofast kommer gående fra buss og tog inn fra storbyen skulle man nesten tro at Åslivet er selve idealet for en MDG-er. Samtidig gir de kultiverte områdene rundt oss, og frekvensen av felleskjøpet-capser assosiasjoner til en SPdrøm. Interessant kombinasjon!
Jeg tar på meg headsetet i et forsøk på å overdøve tankekjøret, i det jeg går forbi Tuntréet.
Som Trygve Slagsvold Vedum prøver Ås å være folkelig, og det i sterk kontrast til Bergen, en by full av sin egen forfengelighet.
Bergen har derimot en identitet, en kultur (også kalt kult) som setter dype spor i enhver Bergensstudent. Kanskje er det så enkelt som at regnet bryter en ned, og bygger karakter.
For når man, slik bandet Oddny beskriver, har “herjet rundt i våte sko” i flere år, ender man merkelig nok med å “lengte tilbake til republikken” slik Utsikten rapper om. Selv om Bergen de fleste dager i året faktisk bare er “den byen med ti grader og regn”, som Razika synger, kjenner jeg på et tomrom som Åsstudent.
“Jeg ser for meg himmelen - som et slags Bergen”
Jeg må ta av meg headsetet, for nå gikk Bergenslisten på repeat igjen. Den gjenspeiler ikke mine omgivelser akkurat.
Her jeg sitter utenfor Bikuben og solen steker. En bris av deilig tørr høstluft treffer meg, og tankene gir slipp. Eksistensialisme eller ei, kanskje var det godt jeg kom meg ut i tide?
Ellers hadde jeg kanskje endt opp som tidligere Bergensordfører Knut Tjønneland når han skulle reflektere over det dypt eksistensielle spørsmålet om livet etter døden. «Jeg ser for meg himmelen - som et slags Bergen».
