TO BRUKTE KRUS MED BRUKTEN
Journalist: Håvard Røgeberg Magelssen
Fotograf: Marie Tjelta
Jeg, som mange andre studenter, har tatt turen innom Gjenbruken Ås for å finne både bærekraftige og billige klær og saker. Der jeg prøver å navigere meg blant artige og retro skatter fra fortiden, møter jeg ofte på de hjertevarme smilene fra de frivillige pensjonistene som arbeider der. Hvem er egentlig disse dedikerte menneskene som bruker ettermiddagene sine på å gi gamle gjenstander nytt liv? Tuntréet tok turen innom brukten for å bli bedre kjent med dem.
Et veldedig formål
Det er en lørdags ettermiddag og butikken kryr av mennesker i alle aldersgrupper. Studenter som ser på smykker, småbarnsfamilier som ser på klær og pensjonister som ser på asjetter. Oppi alt levenet setter jeg meg i et hjørne av butikken hvor jeg møter Karin og Anne Marie, som er i gang med å sette priser på varene de får inn. “Å se på den, den var fin!” utbryter Anne Marie i det hun tar opp en flott retro dressjakke. “Den var elegant”, svarer Karin. “Hva tar vi for den? Den må være 250”, blir de begge enige om.
Til tross for den travle rushtiden får jeg muligheten til å bli bedre kjent med disse frivillige kvinnene. Karin har vært frivillig på Gjenbruken helt siden den startet opp i 2009. Videre finner jeg ut at selve kjeden som er NLM gjenbruksbutikker startet opp for omtrent 20 år siden. Du finner NLM sine butikker over hele landet. Alle er drevet av frivillige, og overskuddet går til Misjonssambandets veldedighetsprosjekter. Totalt får kjeden inn omtrent 100 millioner i året, hvor overskuddet, altså det som ikke går til driftskostnader, ligger på omtrent 50 millioner. Prosjektene deres fokuserer på FNs bærekraftsmål og nå for tiden er det skole, helse og vann som er på agendaen. Et eksempel er et prosjekt der det arbeides med mødre og barnedødelighet i Etiopia. Utenfor butikken finner du også innsamlingsbokser hvor du kan donere klær som går til ØstEuropa. De har 1000 slike bokser over hele Norge.
Hverdagen som frivillig
Mesteparten av klærne du finner i selve butikken på Ås er det folk som har kommet innom med. Bare i løpet av de timene butikken hadde vært åpen denne lørdagen, har Karin og Anne Marie sitt lager med gjenstander som skal prises doblet seg. I løpet av samtalen kom det folk innom med alt fra kinesisk antikk til barneklær som de ønsket å gi bort. “Mange er takknemlige for å levere varene her fremfor å kaste dem”, forteller Karin. Butikkleder Svein kommer tidvis innom, og blir med i samtalen når han er tilgjengelig i lørdagsrushet. Det er nemlig lørdager som er den travleste dagen hvor de også selger best. Svein forteller at de sist lørdag fikk solgt for omtrent 33 000 kr. Det dukker stadig opp fine gamle gjenstander som Karin og Anne Marie beundrer og diskuterer prisene på. “Det er mye fint som kommer inn, også utrolig mye rart, ting jeg aldri har sett før”, ler Karin.
Det beste med brukten
“Hva er det beste med å være frivillig?” er et spørsmål jeg prøvde å stille til alle som arbeidet den dagen. Et av svarene som gikk igjen, var felleskapet. “Jeg trives så godt her, utrolig fint samhold og utrolig fine kunder”, smiler Karin. Fellesskapet de finner hos hverandre dekker mye av det sosiale behovet, samt en meningsfull hverdag. “Jeg hadde gått på veggen om jeg skulle vært hjemme”, svarer en frivillig ved navn Sølvi. De fleste frivillige på brukten er pensjonister over 80 år, og for dem er det også viktig med en aktiv og kreativ hverdag. “Det er livsforlengende”, flirer Sølvi. De får mye ut av hverdagen i tillegg til at arbeidet deres går til en god sak. For Karin er misjonsarbeidet veldig viktig: “Det kommer folk fra andre steder i verden til gode.” Sølvi legger til at det er bra at arbeidet deres også bidrar til bærekraft. “Det lærer oss at vi ikke behøver å kjøpe nytt”, noe hun ser har blitt mer og mer populært gjennom årene hun har arbeidet her. Til slutt legger de til at du ikke må være pensjonist for å være frivillig på brukten. Om du er student er du hjertelig velkommen til å ta turen innom og arbeide med dem på lørdager eller andre dager du har tid.
Etter besøket mitt på brukten var det vanskelig å la være å smile bredt. De frivillige pensjonistene hadde tatt oss varmt imot og snakket lidenskapelig om arbeidet de gjør for både klima, utviklingsland og lommeboken vår. Om det er noe dette viser oss så er det at frivillighet kommer i alle aldere. Både som student og pensjonist finner vi det meningsfylt å arbeide for en større sak enn oss selv.