To brune med Marit Serianna

Musikk er uten tvil den røde tråden i livet til Marit Serianna. Det er altså ikke tilfeldig at vi møtes backstage, her er veggene tagget ned av artister som har opptrådt på Samfunnet. Sofaene her er også nokså godt brukte, og Marit Serianna bemerker at hun alltid blir våt i rumpa av den ene og ikke helt vet hvorfor. Uavhengig av den innestengte lufta og de tvilsomt fuktige sofaene, er dette et perfekt sted å bli kjent med henne.

Journalist og fotograf: Herman Bjørnson Hagen
Fotograf: Emilie Netskar

Oppveksten
Marit Serianna vokste opp i boligstrøket Lille Tøyen Hageby i Oslo, som nesten er som en liten landsby midt i Oslo. «Å ha hatt veldig mange muligheter, det er det digge med å ha bodd i Oslo», sier hun. Musikken ble hun introdusert for veldig tidlig, og dette ga grobunn for det som skulle bli den røde tråden i livet hennes. «Jeg tror mamma ble tvunget på gitar da hun var seks år eller noe sånt, og hun sier selv at hun ikke er musikalsk, bare har lært seg det teknisk. Så da sa hun tydeligvis - Du skal ikke bli som meg - til meg og pappa», svarer Marit Serianna på spørsmål om hvor musikkinteressen kom fra. Hun ble derfor sendt på Barratt Due Musikkinstitutt da hun var ett og et halvt år gammel, og turning med en gang hun kunne gå. «Sport og musikk», konstaterer hun at var det viktigste. «Med en gang jeg kunne klappe, eller holde på med noe som kunne lage lyd, så var det å prøve å få det rytmisk», sier hun. Etter flere musikalske grener endte hun opp i korps, og her ble hun i 13 år.

Elvebakken og revy
Etter ungdomskolen tenkte Marit Serianna at hun måtte begynne et sted der folk brydde seg om skole uten å være for treige. «De jeg så på som kule i korpset var både musikalske og skoleinteresserte, og de gikk på Elvebakken». Hun endte opp med å begynne i forskerklassen på Elvebakken VGS. Osloskolene har en lang tradisjon med revy og Elvebakkenrevyen er kjent som en av de beste. Det tok ikke lang tid før noen sa at Marit Serianna måtte søke om å bli med i revybandet. «Jeg søkte og kom med. Første året var det ti gutter og meg som jente, og det var egentlig skikkelig hyggelig. Jeg har alltid vært litt mer komfortabel med gutta enn med jentegjengen», sier hun. «Det har bare alltid vært lettere av en eller annen grunn. Jeg tror egentlig bare det var interesser, jeg likte fotball og sånne ting også».

Første gang som kapellmester
Hun var med i revybandet alle tre årene, og det siste året var hun Kapellmester. Marit Serianna sier at det mest interessante med jobben som kapellmester var å få mange forskjellige musikalske inntrykk fra mange forskjellige sjangere. «Det var gøy å prate litt mer moderne musikk med en gjeng, og det var sånn jeg ble introdusert for Snarky Puppy… kjærligheten», sier hun. Etter hun så dem på Moldejazz har hun vært på så godt som alle konsertene de har spilt i Norge.

Trøndertun
Foreldrene til Marit Serianna hadde siden ungdomskolen vært klare på at hun skulle på folkehøgskole, og etter tre år med Elvebakken og revy var hun klar for å satse mer på prosjektarbeid og musikk. Hun endte opp på Trøndertun Folkehøgskole. «Jazz var den ene sjangeren jeg ikke hadde vært skikkelig borti. Vi prøvde litt improvisering med revybandet, men jeg var ikke komfortabel i det hele tatt», sier hun. Da var det bare en ting å gjøre: nettopp å begynne på jazzlinja. Hun ble også spurt om å være med i revybandet på folkehøgskolen, og hun takket fint nei. Etter tre år var hun ferdig med revy.

Musikk – også i Ås
Når tiden i Trøndelag var over, fant Marit Serianna veien til Ås. Hun begynte på miljøfysikk- og fornybar energistudiet i 2017. Her kan hun utfolde seg akademisk, men det tok ikke lang tid før hun oppdaget miljøet for musikk her i Ås også. Allerede det første halvåret ble Marit Serianna med i storbandet. Hun har siden barndommen lært at en ikke skal slutte på ting uten å tenke seg veldig nøye om, men nå nylig har hun bestemt seg for å gi seg i Studentstorbandet. «Jeg tok nylig avgjørelsen om at nå setter jeg strek for Storbandet, det har vært veldig gøy i tre år. Revyband er også veldig gøy, og nå begynner jeg å innse at man kan ikke gjøre alt». Marit Serianna forteller videre at hun er veldig glad for at hun alltid pusher seg selv til å fortsette med ting selv om det kan være vanskelig i perioder. «Det har jo vært en skikkelig erfaring for livet uansett», avslutter hun om Storbandet.

«Bare hopp i det»
Marit Serianna hadde aldri spilt i storband før Ås. «Det er det som er veldig deilig med Ås, hvis du får lyst til å gjøre noe kan du det», mener Marit Serianna. Etter folkehøgskolen fikk hun en «bare hopp i det, det er ikke så skummelt»-mentalitet. «Det var et nachspiel på Bohemen der han som var konsertsjef før bare - Du skal ikke bare stille da? -», forteller hun. Det skulle ikke mye til for å overtale henne, og høsten 2018 ente Marit Serianna opp på scenen foran Studentsamfunnets Generalforsamling. «I GF-talen min sa jeg at jeg ville at folk skulle komme minst 45 minutter før konsertstart», sier hun. Dette er nok en vanskelig ting å be om i Ås, men hun ble likevel valgt inn i vervet og satt som konsertsjef hele 2019.

Konsertblokka
Utenom å gjøre det mer attraktivt å komme tidlig til konsert var det konsertblokka som Marit Serianna brydde seg mest om, det var de hun hadde jobbet med før. «Jeg husker jeg satt der og var tekniker, da hadde jeg lyst til å prøve meg på lys, eller være i booking, eller være i artist, eller DJ. Jeg hadde lyst til å gjøre alt!». Det var gjennom konsertblokka hun i det hele tatt endte opp med å stille til vervet. «Som konsertsjef fikk jeg hvert fall innsyn og kunne jobbe med forskjellige ting hvis jeg ville», forteller hun. Som i de fleste verv ble det mer enn nok å gjøre, men muligheten var der. «I vervet fokuserte jeg på å få det sosiale innad i blokka på plass», forteller hun. «Hvis det er good oppe i toppen blir det good nedover, og nedover og nedover», fortsetter hun. Utad virker det som konsertblokka er en sammensveiset gjeng, så dette fokuset fikk kanskje gode resultater?

Kapellmester – igjen
Etter mange gode arrangementer og mye arbeid var året som konsertsjef slutt. Det tok ikke lang tid før Marit Serianna fikk en ny beskjeftigelse på Samfunnet, nå som kapellmester for UKErevyen. «Jeg er veldig takknemlig for at Synneva og Tanita dro meg inn i revybobla igjen», sier hun. Jobben som kapellmester i UKErevyen er dog litt annerledes enn på VGS, nå har de en profesjonell som arrangerer musikken til forestillingen. «Han er så rutta at det er skummelt», ler Marit Serianna. Vi fikk dessverre ingen forsmak på UKErevyen i april, men det vi så på Aud.Max. sitt 50-årsjubileum lover godt. Med mange forestillinger og fire Urpremierer, må vi bare ønske Marit Serianna, og resten av revygjengen, lykke til med UKA som kommer!

Det er ikke alltid lett å avslutte en tekst (eller et intervju) om en person som Marit Serianna. Vi kunne sikkert sittet backstage og snakket musikk i mange dager. I Studentstorbandet, som konsertsjef i Samfunnstyret og nå som Kapellmester for UKErevyen 2020 har hun allerede skrevet en lang CV innenfor lydbølger i Ås. Uansett er nok ikke dette den siste gangen vi hører fra henne.

3 Kjappe (som egentlig ikke gikk så kjapt):

Beste konsert på Samfunnet? deLillos under UKA 2018
Øl eller vin? Vin (rød)
Beste konsert utenfor Ås? Di Derre

Kjære Marit Serianna,
Før GF høsten 2018 dukket det opp et ukjent navn som skulle stille til Samfunnsstyret. Du var ung i Ås, og relativt uerfaren. Fra kandidaturet huskes best lidenskapen for musikk og det kom frem at mail ble sjekket daglig. To viktige egenskaper for konsertsjefen var hvertfall på plass. Valgt inn ble du, og du tok styrearbeidet, samt medfølgende morsomheter og utfordringer på strak arm. I styret skinte du gjennom som pliktoppfyllende og dedikert. En sann gledesspreder på et hvert samfunnsstyremøte, med masse kjærlighet og et stort hjerte for huset og alle rundt deg. Noen av de absolutt beste minnene vi sitter igjen med er fra turene vi har hatt, med Ålesund, Bergen og Ultuna som absolutte favoritter!
Du møter enhver av oss med en stor Marit Serianna-klem. Om noen trenger hjelp, rødvin, god musikk eller bare en klem er du alltid der. Ås er heldige som får oppleve ditt engasjementet, din omsorg og personen du er i fortsatt lang tid fremover.
Gode vennen vår, vi gleder oss til mer rødvin, turer, god musikk, fernet, falafel-jakt, fest og kos med deg fremover.
Stor klem fra styret ditt våren 2019,
Ane, Johan Stener, Anne Marte, Lars Martin, Ulrik og Inger Marie

Wow, for en fantastisk dame! Hva skulle vi gjort uten Marit Serianna? Serviceinnstilt, målretta og engasjert er bare noen av adjektivene som kan beskrive vår kapellmester. Vi har snart vært sammen i et år, og det har vært spennende og gøy, men også slitsomt. Likevel har Marit Serianna holdt motivasjonen i bandet oppe, og pushet oss gjennom lange dager. Selv med en stappfull timeplan kan vi alltid regne med at Marit Serianna klarer å fokusere på musikken - dama ER musikk! Hun kan komme fra et fire timers langt møte og være helt utslitt, og likevel tilby seg å lage kaffe til oss. Hun er tålmodig gjennom øvingene, tolererer våre mange påfunn og hyper oss opp når vi trenger det. Vi er så glade for å ha blitt kjent med deg, Marit Serianna, og gleder oss til tiden videre!
Gruppeklem fra Andungene dine (revybandet)
PS: Takk for at du alltid hjelper alle som glemmer teksten til Lambo<3

Fra Moa og Erlend.jpg — Marit! Det er nå 4 år siden vi møttes og ble kjent på Trøndertun folkehøgskole. Det tok ikke lang tid før ditt smittende smil sjarmerte oss i senk. Makan til trivelig jente! Vi fant raskt til hverandre. Fra et beskjedent «hei», til et sterkt vennskap som skulle vise seg å være like solid 4 år senere - til tross for ulike byer og studieretninger.
Nå geeker du miljøfysikk og fornybar energi på NMBU. Vi kan nok begge si oss enig i at det er like greit du ikke slipper oss til i samtalen om disse emnene. Der stiller vi nemlig meget svakt, men smiler og nikker pent tilbake til deg. Vi er jo stolte over alt du får til!
Du geeka på Trøndertun også. Den gang i musikkteori og et nydelig trumpetspill med en helt spesiell klang. Som vi savner å spille med deg!
Smart, godhjertet og vakker (både på utsiden og innsiden). Så må det også sies at du har en egen evne til å få frem det beste i folk, noe vi tror alle som har møtt deg kan skrive under på. Du har fått en spesiell plass i begges hjerter og vi ønsker deg masse lykke til fremover, så ses og jazzer vi snart!
Moa og Erlend