Rotskudd: Hurv

Lei av nye ord i koranatidene? Slapp av, Hurv er det nye ordet! Det skal erstatte kohort som er et fryktelig vanskelig ord.

Journalist og illustratør: Simen Walbækken Tangen

Vi kan starte med kohort, hvor kommer det egentlig fra? Opprinnelig stammer det fra en betegnelse på en romersk hærstyrke. Eller nærmere bestemt, en tiendels legion. En legion varierte fra 4200 til 5200 menn så vi kan ut ifra den romerske betydningen si at en kohort er på rundt 500 personer. Akkurat nok mennesker å slå ut for et par gallere med styrkedråper, men langt flere enn 15-20 barneskoleelever, eller 2-8 studenter på Samfunnet.

I statistikk betyr kohort enkelt og greit alle som er født samme år. I 2019 ble det for eksempel født 54 495 barn, og derfor vil de være 2019-kohorten i statistisk sammenheng. Innen forskning er også kohort en forklaring på en gruppe individer med like attributter (for å bruke et fint LAD102 ord).

Det jeg foreslår er at vi bytter dette tungvinne og tvetydige kohort-begrepet med ordet hurv. Begrepet hurv har et litt uklart opphav, men betyr enkelt og greit en forsamling med folk. Det er beslektet med flokk som alle forstår hva betyr. Begrepet hurv kan tolkes som «en uordnet mengde», noe som passer godt til grupperinger med folk som kan variere i størrelse. Det beste er at det er et norsk og skandinavisk ord!

Jeg kan si «Jeg hører til den hurven der!». Jeg kan henge med en hurv med folk. Jeg kan være en del av en hurv, men kan ikke være en del av en kohort! Kohort føles sterilt (ikke noe gærent med det altså), mens hurv føles både hyggelig, varmt og koselig. Det fine med hurv er at det ikke er spesifisert, men det er i hvert fall ikke 500, eller 50 0000, som i en kohort.

Vi må ta i bruk våre egne norske ord som passer mye bedre enn gamle, romersk, latinske ord. Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet rådførte seg ikke med Språkrådet før de innførte begrepet kohort i skolen og samfunnsliv, men vi kan fortsatt bruke bedre og mer forståelig ord.

Så gjør som meg, bruk ordet hurv!