Rotskudd: Varm velkomst til NMBU?

Et rotskudd er en meningsbærende tekst skrevet av et redaksjonsmedlem i Tuntreet og gir uttrykk for skribentens personlige meninger.

Skribent: Simen Walbækken Tangen

Fotograf: Viktor Talgø Syvertsen

Årets fadderuke har vært heldig med varmen, og stemninga har satt i gang mimringa hos meg. Det er nesten så man skulle ønske man var ny student igjen! Ting har forandret seg siden jeg starta på NMBU i 2018. En nokså hard pandemi har satt bånd på mange av de sosiale møtene, og flere har muligens glemt hvordan ting var før. Ja redd for at dette blir en sutrete mimerne tekst om at alt var bedre før, men over halvparten av studentene ved NMBU veit ikke hvordan det var før pandemien.

For veldig mange er grillfesten på pentagon og Tour de Kringla et aller første møte med et studiested fullt av liv og mye sprell. Lederne fra de viktigste vervene ved NMBU møter opp og serverer grillmat til de nye studentene. Grillfesten viser at her kan hvem som helst prate med de som styrer og bestemmer. Dessverre valgte rektor å stå over i år.

På immatrikuleringen ble jeg overasket over hvor lite høytidelig det var i år. Den røde løperen og trappa for rosetoget opp til scenen var borte. For i år var det ikke kunstrykk, rose og et håndtrykk fra rektor og dekan som ønsket deg velkommen som akademisk borger ved NMBU. Denne gesten har senket avstanden og viser at studentene kan ta en prat med dem, til tross for at de kommer til immatrikuleringen med en høytidelig prosesjon iført kapper. Kunsttryk og rose fikk man hvis man gikk til Sit som sto i folkemengden i røde t-skjorter. Curt Rice sa i fjor at det var fantastisk å kunne mota nye studenter fysisk igjen til tross for noen restriksjoner, hvorfor kunne han da ikke håndhilst på de nye studentene i år? Hvor stor blir avstanden til ledelsen av NMBU når kutter denne gode tradisjonen?

Immatrikulering høsten 2019. Foto: Hanna Bruun Tørnby.

Tre ting til manglet også sammenlignet med tidligere år. Det ble ikke servert mat. Kake var det nok av, men ikke noe middagsmat. Mitt inntrykk var at det var færre studenter tilstede, muligens var dette grunnen. Ola Borten Moe eller vikarierende statsråder så ingen noe til, men politikere har nok ikke NMBU kontroll på uansett.

Kulturelle innslag var også kuttet ned på. I år var de kulturelle innslagene Åsblæsten, Pikekoret IVAR og et prosesjonsorkester. Det var god musikk, og de fikk vist frem kulturen på Ås. Men tidligere år har også norgeskjente artister opptrådt. Da jeg startet var det No.4. I år hadde NMBU leid inn Odd Nordstoga den 31.august. Altså ikke til immatrikuleringen, men til en ansattfest som kun de ansatte hadde fått høre om igjennom e-post. Jeg kan ikke alt for mye om budsjetteringen til NMBU, men det skal vel ikke mye fantasi til for å skjønne at dette er samme utgiftspost som tidligere år har gått til immatrikuleringen. Hvorfor skal plutselig en konsert kun være for ansatte? Når du først leier inn en artist til å spille klarer man å gjøre det åpent for alle ved NMBU, storplenen er stor nok. Jeg skjønner at man vil skape samhold mellom ansatte, men det burde ikke stå i veien for å inkludere studenter.

Jeg veit at immatrikuleringen tar lang tid hvis alle skal håndhilse på rektor. Matsvinnet har sikkert vært stort tidligere. Det er muligens viktigere hva som kommer fram i taler enn størrelse på showet. Det er lett å forstå hvorfor man har lyst til å gjøre omprioriteringer, men dette er ikke veien å gå! Hele immatrikuleringen i år føles som en billig versjon av det som var før. Studenter som starter på NMBU er verdig en varm velkomst hvor de blir gjort stas på for å nettopp ha starta her. Min største frykt er at NMBU etter hvert vil se på studentene sine som melkekyr som drar penger fra kunnskapsdepartementet. Så mest av alt lurer jeg på hvorfor NMBU velger å endre på en verdig tradisjon? Svar meg gjerne i neste utgave!